Ikke alle eventyr skjer under bakken. Villmarken – skoger, fjell, sumper, gressletter og kystlinjer – er like mye D&D som dungeon-korridorer. Et godt villmarksencounter krever andre figurer, annen stemning og et spillbord som kommuniserer at dette er en annen type fare.
Hva kjennetegner et villmarksencounter?
Villmarksencountere er åpnere og mer uforutsigbare enn dungeons. Noen kjennetegn:
- Større kampområde – mer bevegelse, mer rekkevidde
- Terrengets rolle er viktigere – dekning, høyde, vann
- Fiendene er gjerne dyr, monster, humanoidstammer eller veivaktere
- Været og miljøet er potensielle medspillere
Vanlige villmarks-fiender
Dyr og beister
Ulver, bjørner, edderkopper, slanger, rovfugl – klassiske villmarks-fiender. Beister er spesielt gode når de jager, ikke venter. Et par store edderkopper fra tre over eller et ulveflokk fra sidene er skremmende opplevelser.
Gobliner og orker i leirplass
Overfall på landeveien er kanskje det mest klassiske D&D-scenariet. Gobliner i busker, orker rundt bålet, en sjef bak et gammelt tre. Et par terrengrekvisitter som telt og leirbul gjør scenen umiddelbart tydelig.
Kjemper og troll
Fjell og skogstroll, Hill Giants som kaster steiner – disse er best i åpne miljøer der de kan bruke rå styrke og rekkevidde.
Fey og naturvesener
Dryader, pixies, sprite – mystiske vesener i eldgamle skoger. Disse encounters bør føles annerledes – mer surrealistiske, mer forhandling og mindre kamp.
Terreng til villmarks-encounters
Villmarks-encounters trenger annet terreng enn dungeons:
- Steiner og varder for dekning
- Telt og leirbul for leirplassscener
- Runesteiner og naturformasjoner for mystiske steder
- Trekubber og båler for hvileplasser
Se terrengrekvisitter for leirbul, telt, steiner og mer, og Villmarksleir eventyrsett for en ferdig leirplassscene med to Owlbears.
Figurer til villmarks-encounters
Kombiner beast-monstre, humanoidfiender som gobliner og orker, og kjemper og troll for et bredt repertoar av villmarks-fiender. Se bosser og monstre for det fulle utvalget.
